Helseinformasjon

Influensavaksinen for 2021/-22-sesongen er her.


Vaksineringen er i år delfinansiert av staten, og det koster kun 50 kroner i egenandel for selve vaksinen. Betaling for legekonsultasjon vil påløpe dersom dette gjennomføres. All innbetaling vil inngå i frikortløsningen, og det betyr at pasienter som allerede har frikort ikke betaler for vaksinering.

 

Grupper som anbefales influensavaksine.

Influensavaksine anbefales spesielt for: 


  • Alle fra fylte 65 år
  • Beboere i omsorgsboliger og sykehjem
  • Gravide i 2. og 3. trimester, og gravide i 1. trimester med annen tilleggsrisiko 
  • Prematurt fødte barn, særlig barn født før uke 32 i svangerskapet, fra 6 måneder til 5 år
    Barn og voksne med:
  • kronisk lungesykdom (inkludert astma),
  • hjerte- og karsykdom (annet enn velregulert høyt blodtrykk)
  • diabetes type 1 og 2
  • leversvikt eller nyresvikt
  • kronisk nevrologisk sykdom eller skade, spesielt personer med nedsatt lungekapasitet og/eller hostekraft
  • nedsatt immunforsvar som følge av sykdom eller behandling av sykdom (f.eks. organtransplanterte, kreft, HIV, reumatoid artritt og andre sykdommer)
  • svært alvorlig fedme (KMI over 40)
  • annen alvorlig og/eller kronisk sykdom der influensa utgjør en alvorlig helserisiko, etter individuell vurdering av lege (f.eks. personer med medfødte kromosomavvik, genetiske syndromer og sammensatte kromosomavvik som ikke er klassifisert annet sted)

I tillegg anbefales influensavaksine til:

  • Helsepersonell og andre ansatte i helse- og omsorgstjenesten som har nær kontakt med pasienter ved behandling eller pleie
  • Personer som bor sammen med (eller er tilsvarende nære) immunsupprimerte
  • Svinerøktere og andre som har regelmessig kontakt med levende griser. 

 

Etter at vaksinen er satt, er det anbefalt at det går minimum 20 minutter innen du forlater Stadion Medisinske Senter.

INFLUENSA VAKSINEN 2023-2024 ER KOMMET

Ta kontakt med oss per telefon, e-post eller via helsenorge for timebestilling.

Prisen er 350,- hvis man har vært på legetime, 400,- hvis man er kun på lab

Feber hos barn

Feber er kroppens naturlige reaksjon på en infeksjon.
Den er en del av immunforsvaret, og en del bakterier og virus trives dårligere når temperaturen stiger.
Feber er i seg selv ikke farlig, den er et symptom på sykdom.

Samtidig behøver ikke gradertallet alltid si noe om hvor alvorlig sykdommen er.
Et barn kan være i bra form selv om det har feber, eller det kan være alvorlig sykt uten at temperaturen går opp.

Det siste gjelder ikke minst babyer hvor kroppen ikke alltid reagerer med temperaturstigning i forbindelse med infeksjon.

Hos de fleste små barn skyldes feberen en virusinfeksjon, og som regel er det ikke nødvendig med legebehandling. Dersom barnet er i rimelig bra form, kan man se det an noen dager.

Varer feberen mer enn 3-4 dager, kan det tyde på at det har oppstått en bakterieinfeksjon.

Da bør man kontakte lege.

Lege må også kontaktes snarest dersom barnet er sløvt og vanskelig å få kontakt med, viser tegn til uttørring, har pustevansker eller utslett som ikke lar seg avbleke.

Spedbarn tåler feber dårligere enn litt større barn. Kontakt lege raskere hvis små barn får feber.


DE MAGISKE TALLENE

Normal kroppstemperatur om morgenen ligger mellom 36-37,5.

Om kvelden er den høyere. Feber har man når kroppstemperaturen målt i endetarmen er over 38 grader.

Det finnes ingen eksakt grense for når man skal kontakte lege. Det viktigste er å vurdere barnets tilstand.


SENKE FEBEREN?

Feber er en del av kroppens forsvar mot infeksjon. Kroppen vil trolig bekjempe en infeksjonssykdom raskere dersom feberen får være i fred.

Man bør likevel gi febernedsettende medikament ved f.eks. ørebetennelse eller kraftig forkjølelse for at barna skal ha det litt bedre og plages mindre av smerter. Barn som har hatt feberkramper, epilepsi eller hjertesykdom skal også ha febernedsettende medisin.

Dersom man skal gi febernedsettende medisin bør det være paracetamol, som finnes i flere varianter.

Paracetamol bør ikke brukes i mer enn 3 dager i strekk uten etter råd fra lege og må ikke gis til barn under 2 måneder.

Følg anvisningen på pakningen.


STELL AV FEBERBARN

La barnet ha på lite tøy og gi det et bomullsteppe eller dynetrekk i stedet for dyne.

Temperaturen i rommet bør ikke være over 20 grader. Is og kaldt drikke kan virke kjølende.

Vask barnet med lunkent vann – aldri kaldt – for å senke feberen.

Ta feberen dersom barnet virker dårlig, eller før du ringer legen.
Bruk febernedsettende medisin hvis barnet er veldig plaget av feberen, har smerter eller tendens til feberkramper.

Nok drikke er noe av det viktigste å passe på når barna har feber.

For hver grad temperaturen stiger, øker kroppens væsketap med 10 prosent. Et friskt barn på 10 kg trenger 1 liter væske pr. døgn, et på 15 kg trenger 1,2 liter og et barn på 20 kg trenger 1,5 liter.

Har de feber trenger de mer. For lite væske kan føre til uttørring. Risikoen for uttørring er spesielt stor ved feber kombinert med diare og oppkast. Tegn på uttørring er at barnet blir matt og sløvt med innsunkne øyne og at de tisser lite (obs tørr bleie).

Det gjør ingenting om barnet lar være å spise noen dager hvis de bare drikker nok.


FORELDRENES INTUISJON

Feber kan være symptom på mange forskjellige tilstander – alt fra nye tenner som vokser frem til alvorlige sykdommer. Det er viktig at foreldene følger sin intuisjon i forhold til barnet. De vil ofte føle når noe er galt. Er man i tvil om hva som feiler barnet, og hva som må gjøres, bør man alltid kontakte lege. Det er bedre med en telefon for mye, enn en for lite.


KONTAKT LEGE

Hvis barnet i tillegg til feber har følgende symptomer, bør man kontakte lege:

  • hvis barnet er sløvt, medtatt og drikker lite
  • hvis barnet har pustevansker, utslett eller problemer med å tisse
  • hvis barnet har vondt i ørene
  • hvis barnet har veldig vondt i halsen, hodet eller magen
  • hvis barnet får kramper
  • hvis barnet har hatt feber i mer enn tre døgn
  • hvis barnes feber er på vei nedover og så stiger igjen.


Hvis barn under tre måneder får feber, bør man kontakte lege
Er man i tvil, så skal man ringe lege. Heller en gang for mye enn en gang for lite!


Oppkast og diare

Akutte symptomer med oppkast, kvalme, diare og magesmerter skyldes oftest
mage/tarminfeksjoner.
Virusinfeksjoner er vanligst. Plagene varer da noen dager. Disse infeksjonene
er svært smittsomme og kalles derfor ofte omgangsyke.
Av og til skyldes plagene bakterieforgiftning pga. fordervet mat. Typisk er at
symptomene kommer raskt, og man er som regel bedre i løpet av et døgn.
Av og til skyldes oppkast og diare alvorligere bakterieinfeksjoner, f.eks.
salmonella.
Risikoen er størst ved utenlandsreiser.


BEHANDLING I HJEMMET

Drikk rikelig.
Det viktigste ved alle diaretyper er å drikke rikelig for å hindre uttørring, dette er
spesielt viktig for barn. Det er best å drikke små mengder av gangen, men ofte.
Hvis barnet kaster opp er det lurt å gi små mengder væske f.eks. en skje hvert
5.-10 min.
En god blanding er like deler farris og eplemost, dette inneholder også salter.
På apotek får man kjøpt spesialblandinger f.eks.GEM.

Hvis barnet ikke vil ha disse drikkene, kan det få vann, saft (blåbær, gulrot- og solbærsaft), brus.
Barnet kan få melk og melkeprodukter.

Hos enkelte barn som kaster opp kan melk gi såpass mye slim at brekningene forverres.

I så fall bør man være tilbakeholden med melk.
Barn som ammes skal fortsette med dette.
Hvis barnet har liten matlyst, forsøk drikke istedet.

I begynnelsen kan det være

lurt å prøve lett fordøyelig mat som f.eks. loff, kjeks, yoghurt, kokte grønnsaker.
Man skal ikke gi barnet medisin som stopper dare, dette fordi skadelige stoffer
kan hope seg opp i tarmen.


NÅR SKAL MAN OPPSØKE LEGE?

  • ved høy feber eller økende slapphet og redusert allmentilstand.
  • ved tegn til magesmerter.
  • hodepine.
  • vedvarende diare eller oppkast i mer enn 2-4 dager.
  • tørr bleie.

Hovedproblemet ved diare og oppkast er at barnet mister mye væske.

Barnet kan bli uttørket, særlig gjelder dette de minste barna.

Tegn til uttørkning kan være at barnet er slapt, sutrete, apatisk og gir dårlig kontakt.

Mørk konsentrert urin i små mengder tyder på uttørkning.
Som tommelfingerregel bør barnet tisse bleien ordentlig våt minst tre ganger i døgnet.
Ved uttørkning må man av og til legge barnet inn på sykehus.


SMITTE

For å hindre smitte er det viktig med god håndhygiene, separate håndklær og vaskekluter, gjerne engangs kluter.
For barn som går i barnehage/skole bør disse holdes hjemme ved symptomer og 48 timer etter opphør av oppkast og diare.